Mannen og jeg var på Kreta sommeren 1993, og den gangen bodde vi i Rèthimno. Siden det er snart hundre år siden, var det langt mindre turisme der enn hva jeg kan tenke meg det er i dag.
En kveld var vi i en butikk og handlet med en hyggelig gresk dame. Hun spurte om hun fikk lov til å anbefale en bra restaurant for oss. Den var ikke stor sa hun, men de hadde nydelig mat der. Videre kom det fram at de var hennes sønn Markos som eide stedet, og lagde maten der.
Etter flittig leting neste kveld, fant vi til slutt resturanten. Den lå i gamlebyen, langt fra de opplyste "turist-gatene". Markos lagde nydelig mat, og besøkte restauranten mange ganger senere. Restauranten var mikroskopisk; den hadde ca. 6 bord inne:
Jeg sto utenfor restauranten da jeg tok bildet.
Ikke spesielt flatterende bilde av Mannen, men det får gå :)
Siden plassen var så liten, hadde de flere bord som de satte utenfor på veien dersom det kom mange gjester samtidig. Hvis det skulle slumpe til å komme en bil, måtte man løfte inn bordet og stolene, slik at bilen kom fram.
Etter hvert kom vi i prat med både Markos og hans unge kone; utrolig hyggelige begge to.
Hendelsen jeg skal fortelle om, er fra det siste besøket hos dem. Det var vår siste dag av ferien, og vi hadde brukt dagen til å bese oss på festningsverkene i byen. Tanken var å avslutte med en middag hos Markos før vi skulle tilbake til hotellet.
Da vi kom dit, var det mørkt på kjøkkenet, men Markos gikk rundt å pyntet bord. Vi sa hei og sa at vi bare ville takke for oss og alle de fine stundene vi hadde hatt i hans restaurant. Vi skjønte jo at han ikke hadde åpnet restauranten, og at han mest sannsynlig skulle ha et lukket selskap eller noe, siden han pyntet bord.
Han fortalte at de skulle ha bursdagsselskap for deres datter som var ett år. Og vi MÅTTE bli værende og han skulle lage middag til oss, for vi MÅTTE jo ha skikkelig mat før vi skulle hjem til Norge samme kveld.
Vi forsto raskt at vi ville bli oppfattet som uforskammede dersom vi hadde takket nei, så vi takket ja. Og mens Markos slo på lyset og komfyren på kjøkkenet, løp jeg til nærmeste gullsmed og kjøpte et smykke til bursdagsbarnet; et lite gresk øye.
Da jeg kom tilbake, hadde han satt ut et bord til oss, og gjestene i selskapet hadde allerede ankommet.
Her har Mannen stått inni restauranten og tatt bilde ut til bordet vårt.
(Jeg var yngre i 1993 jeg også, ser jeg! )
Mennene i bakgrunnen satt på andre siden av veien!
Alle gjestene i deres selskap, var så blide og nikka og smilte til oss, selv om de ikke kunne et ord engelsk. Vi følte at vi var litt i veien, men fikk hele tiden forsikringer om det motsatte. Etter middagen vår, fikk vi kaker til kaffen ;
Vi hadde aldri opplevd maken til gjestfrihet noen gang, så dette er en opplevelse vi begge ser tilbake på med glede.
Er det noe rart jeg elsker grekere og å feriere på de greske øyer?!!!
Hva betyr det greske øyet?
Jeg har blitt fortalt av mange grekere at befolkningen er veldig religiøse, og hele 98% bekjenner seg til Den Gresk Ortodokse Kirke. Det greske folk er også veldig overtroiske, og dette går hånd i hånd med religionen.
En ting de er redde for er "det onde øye" (onde ånder) som kan føre ulykke, skade eller uflaks til den eller de personene som rammes av det.
For å beskytte seg mot "det onde øye", kan man bære Det greske øyet på seg. Det lages i alle mulige smykker, og er et blått øye med svart pupill. Jeg har selv sett små barn som har hatt en sikkerhetsnål festet på genseren (på ryggen) med det greske øye + et kort hengende på. En gresk guide fortalte en gang at enkelte legger også hvitløk i barne-vognen slik at babyen skal være ekstra beskyttet mot det onde øye. Blå perler kan også skremme det onde øye bort. Det er visstnok derfor at man maler dører og vinduskarmer blå også, for å beskytte huset og de som bor der.
Bildet over viser et gresk øye i glass. Datteren vår har et slikt hengende på døra til rommet sitt :)
Dette fenomenet er nevnt flere ganger i Det gamle testamentet og har vært en utbredt tro i mange Middelhavs-land og i deler av Asia. (Kilde: Wikipedia )
Så til dere grekere som måtte lese dette; dersom jeg har skrevet noe feil må dere fortelle meg det!
