35 år siden første gang.....

Da vi var på Rhodos sommeren 2011, hadde jeg et aldri så lite "jubileum". Etter litt telling på kule-ramma kom jeg til at det var 35 år siden første gangen jeg besøkte øya. Det var i 1976, en tid da det ikke var så vanlig å reise sydover. Og hvis man reiste, var det gjerne til Mallorca eller Kanariøyene.
Dette var min første tur lenger enn til Töcksfors i Sverige, min første tur med fly og min første smak av Hellas. Jeg husker ennå mange detaljer fra turen; stedene vi besøkte og menneskene vi møtte. 
F.eks. gartneren på hotellet vårt som kom med en gråpapir-pose med frisk frukt til oss hver dag; frukt jeg aldri hadde hørt om en gang, og langt mindre smakt før.... vannmelon og friske aprikos. Så godt det smakte alt sammen : -)
For ikke å snakke om synet av de små tre-hjuls-lastebilene som kom kjørende fra fjellene med lasteplanene fulle av druer. Det var en opplevelse for meg å se, jeg som ikke hadde sett andre druer enn de som lå i kasser i kolonialbutikken hjemme i Norge.
Den snille gullsmeden som kjørte mange kilometer på sin gamle moped ut til hotellet vårt, for å levere et smykke til meg : -) 
Alle de vennlige, ærlige menneskene har satt spor i meg. Jeg er forelsket i det greske folket, lynnet deres og vennligheten  jeg møter. Om jeg reiser til en liten øy, eller til en "turist-maskin" er det ikke de fine hotellene eller de glansede menyene som gjør inntrykk på meg. Det er menneskene jeg møter. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har vært i Hellas, og jeg reiser stadig tilbake til en av de greske perlene. 

Dette er en koselig dame vi fikk gleden av å bli litt kjent med i fjor sommer. Dette er dama som virkelig ruvet med sine 140 cm over bakken. En fantastisk gammel dame med et hjerte av gull. Vi ble invitert på gresk kaffe i skyggen utenfor butikken hennes, og fikk en god samtale om livet i sin alminnelighet, om den vanskelige økonomiske situasjonen Hellas er i, og hvordan den påvirker grekerne i hverdagen. Det er ikke bare jeg som turist som merker at prisnivået har steget betraktelig i landet. 

Her kjøpte Frøken Snupp grillet maiskolbe nesten hver kveld..... Det var tydelig en familiebedrift, og servicen var upåklagelig : -)

I nærheten av hotellet vårt var det en pizza-kiosk som hadde "de ringer - vi bringer"-service, og transportmiddelet sto alltid utenfor bedriften; Det hører med til historien at de hadde veldig god pizza . . . . 
Når jeg sitter her om mimrer, gleder jeg meg allerede til neste reise. . . .