Ankommet Kristiansand

Ja, nå har Frøken Snupp og jeg gjort sørlendinger av oss for noen uker. Snupp skal jobbe og jeg skal være drosjesjåfør til og fra jobb, og ellers nyte dagene her i vakre Kristiansand. 
Værmannen har så langt ikke vært på vår side, men vi har hatt det jeg tror værdamene på TV mener med "mye vær" . Slik så utsikten mot sjøen ut i ettermiddag: 

Det hadde så smått begynt å regne, men brått pøste det ned og Tor med hammeren jobba godt der oppe. En liten stund senere var sola tilbake på verandaen, og jeg skyndte meg ut for å ta nye bilder. 

Sola var allerede bak en sky igjen da jeg hadde tatt fram kameraet . . .  Men hvem har sagt at det ikke kan være koselig i regnvær ?! Enten får man gå ut med egnede klær, eller gjøre som oss; holde seg inne og tenne lys og sette seg ned med tekoppen og strikketøyet. 

Moralen er vel at alt blir hva man selv gjør det til!

***********

Ha det godt alle sammen!

Stor klem :)

En liten historie om gresk gjestfrihet.... og det greske øyet

Mannen og jeg var på Kreta sommeren 1993, og den gangen bodde vi i Rèthimno. Siden det er snart hundre år siden, var det langt mindre turisme der enn hva jeg kan tenke meg det er i dag. 
En kveld var vi i en butikk og handlet med en hyggelig gresk dame. Hun spurte om hun fikk lov til å anbefale en bra restaurant for oss. Den var ikke stor sa hun, men de hadde nydelig mat der. Videre kom det fram at de var hennes sønn Markos som eide stedet, og lagde maten der. 
Etter flittig leting neste kveld,  fant vi til slutt resturanten. Den lå i gamlebyen, langt fra de opplyste "turist-gatene". Markos lagde nydelig mat, og besøkte restauranten mange ganger senere. Restauranten var mikroskopisk; den hadde ca. 6 bord inne: 

Jeg sto utenfor restauranten da jeg tok bildet. 

Ikke spesielt flatterende bilde av Mannen, men det får gå :)  

Siden plassen var så liten, hadde de flere bord som de satte utenfor på veien dersom det kom mange gjester samtidig. Hvis det skulle slumpe til å komme en bil, måtte man løfte inn bordet og stolene, slik at bilen kom fram. 

Etter hvert kom vi i prat med både Markos og hans unge kone; utrolig hyggelige begge to. 
Hendelsen jeg skal fortelle om, er fra det siste besøket hos dem. Det var vår siste dag av ferien, og vi hadde brukt dagen til å bese oss på festningsverkene i byen. Tanken var å avslutte med en middag hos Markos før vi skulle tilbake til hotellet. 
Da vi kom dit, var det mørkt på kjøkkenet, men Markos gikk rundt å pyntet bord. Vi sa hei og sa at vi bare ville takke for oss og alle de fine stundene vi hadde hatt i hans restaurant. Vi skjønte jo at han ikke hadde åpnet restauranten, og at han mest sannsynlig skulle ha et lukket selskap eller noe, siden han pyntet bord. 
Han fortalte at de skulle ha bursdagsselskap for deres datter som var ett år. Og vi MÅTTE bli værende og han skulle lage middag til oss, for vi MÅTTE jo ha skikkelig mat før vi skulle hjem til Norge samme kveld. 
Vi forsto raskt at vi ville bli oppfattet som uforskammede dersom vi hadde takket nei, så vi takket ja. Og mens Markos slo på lyset og komfyren på kjøkkenet, løp jeg til nærmeste gullsmed og kjøpte et smykke til bursdagsbarnet; et lite gresk øye. 
Da jeg kom tilbake, hadde han satt ut et bord til oss, og gjestene i selskapet hadde allerede ankommet. 

Her har Mannen stått inni restauranten og tatt bilde ut til bordet vårt. 

(Jeg var yngre i 1993 jeg også, ser jeg! )

 Mennene i bakgrunnen satt på andre siden av veien!

Alle gjestene i deres selskap, var så blide og nikka og smilte til oss, selv om de ikke kunne et ord engelsk. Vi følte at vi var litt i veien, men fikk hele tiden forsikringer om det motsatte. Etter middagen vår, fikk vi kaker til kaffen ;

Vi hadde aldri opplevd maken til gjestfrihet noen gang, så dette er en opplevelse vi begge ser tilbake på med glede. 

Er det noe rart jeg elsker grekere og å feriere på de greske øyer?!!!

Hva betyr det greske øyet?

Jeg har blitt fortalt av mange grekere at befolkningen er veldig religiøse, og hele 98% bekjenner seg til Den Gresk Ortodokse Kirke. Det greske folk er også veldig overtroiske, og dette går hånd i hånd med religionen. 

En ting de er redde for er "det onde øye" (onde ånder) som kan føre ulykke, skade eller uflaks til den eller de personene som rammes av det. 

For å beskytte seg mot "det onde øye", kan man bære Det greske øyet på seg. Det lages i alle mulige smykker, og er et blått øye med svart pupill. Jeg har selv sett små barn som har hatt en sikkerhetsnål festet på genseren (på ryggen) med det greske øye + et kort hengende på. En gresk guide fortalte en gang at enkelte legger også hvitløk  i barne-vognen slik at babyen skal være ekstra beskyttet mot det onde øye. Blå perler kan også skremme det onde øye bort. Det er visstnok derfor at man maler dører og vinduskarmer blå også, for å beskytte huset og de som bor der. 

Bildet over viser et gresk øye i glass. Datteren vår har et slikt hengende på døra til rommet sitt :)

Dette fenomenet er nevnt flere ganger i Det gamle testamentet og har vært en utbredt tro i mange Middelhavs-land og i deler av Asia. (Kilde: Wikipedia )

Så til dere grekere som måtte lese dette; dersom jeg har skrevet noe feil må dere fortelle meg det! 

Kreta i mai ...

Jeg har vært på Kreta mange ganger, men dette er første gangen jeg reiser så tidlig på året. Vi kom ned sent på kvelden, og neste morgen så vi at det fortsatt var snø på de høyeste fjelltoppene. Det har jeg aldri sett før og hadde vel ikke forventet å se det heller. Noen fastboende vi snakket med fortalte at de hadde hatt en unormal kald vinter, stikk motsatt av hva vi har hatt her hvor jeg bor. 
Vi kom ned 3.mai og var der en uke. Denne gangen landet vi i Hanià og bodde i Platanias. 
Det er veldig mange hoteller i Platanias, og det flommer over av  restauranter, butikker og fritidstilbud som minigolf, gokart og så videre. Jeg har besøkt stedet i juli/august to ganger tidligere, og man "vasser" i turister..... Siden vi var der før høysesongen startet, var det ikke tett med turister, og det var utrolig godt!

Dette er gaten vi bodde i; ikke akkurat trengsel her ; -)

Før vi reiste var jeg spent på hvordan temperaturen ville være. Det hadde stort sett regnet på øya fram til en uke før vi kom ned, så det virket nesten som sola kom sammen med de første flyene med turister. Vi hadde opp mot 30 grader i sola på dagen og rundt 20 grader kl. 23.00 (gresk tid) hele uka. 

Ikke direkte overbefolket på stranden heller. . . . 

Vi reiste med turoperatøren Ving, og hotellene pleier da å være veldig bra. Dette hotellet var intet unntak: 

Hotellet minnet meg om Kardemomme-by med alle de små spisse takene, 

og verandaer i ulike høyder. . . . veldig koselig !

Dessverre er Platanias blitt en "turistmaskin" og alt for mange restauranter har continentalt preg, etter min mening. Men jeg fant igjen en liten koselig taverna som jeg besøkte sist jeg var nedover: 

Ikke det mest fancy stedet å se til, men hyggelig betjening og nydelig gresk mat. Mere kan ikke jeg ønske meg i hvert fall. Deres stifado var akkurat slik den skal være - himmelsk god !
Det var moro å se at det er så mye grønnere på øya på denne tiden av året enn på sensommeren. Det vokste mange markblomster som jeg kjente igjen hjemmefra og på hotellene var det masse fargerike planter i bedene. 

Disse små "flaske-kostene" vokste på et stort tre. På hver av "kostene" satt det opptil 4-5 veps samtidig, eller kanskje det var bier ?! Det måtte være godt det de fant i hvert fall, for krypene var ikke interessert i syltetøyet som sto på bordet ved siden av. 

Flotte roser i bedene på hotellet : -)

Jeg gikk en tur i "nabolaget" og fikk øye på disse plantene i hagen til nabohotellet: 

Hva den øverste planten er vet jeg ikke, men det minnet om en gummiplante. Den nederste kunne minne om Ildtopp, men bladene var annerledes og det var en gedigen prydbuske. 
Vi hadde planer om en tur til gamlebyen i Hanià, men dessverre hadde jeg en rygg som ikke samarbeidet med meg : -(  Derfor ble det ingen foto-tur dit. Det betyr vel bare at jeg må reise en tur til det ? For selv om det har blitt alt for mye turisme på øya etter min smak, er kreterne fortsatt like imøtekommende og hyggelige som før !

Noen fakta om øya: 

Kreta er Hellas` sydligste øy, og sydspissen er faktisk Europa sydligste punkt. 

Bilde og faktastoff hentet fra Wikipedia

I nord grenser Kreta til Kretahavet, i sør til Det libyske hav, i vest til Myrtoonhavet og i øst til Kàrpathoshavet. 
Øya er veldig kupert og har en fjellkjede som går fra øst til vest, og den høyeste fjelltoppen heter Psilaroitis og er 2456 moh.
Øya har rundt 5-6oo ooo fastboende (ulike/gamle opplysninger gjør at jeg ikke kan være mere konkret) 
Språket er gresk og religionen er Gresk-ortodoks. 

Kreta var sete for en av Europas første sivilisasjoner, den minoiske kulturen. Det skal jeg fortelle mere om en annen gang, da jeg har funnet fram og fått skannet mine bilder derfra. Det er blitt over 20 år siden jeg var på Knossos nå. . . Tiden går !

Praktisk på reisen

Det er mange små ting som til sammen gjør at jeg får en fin reise. Etter å ha valgt reisemål, hotell, tidspunkt, reiseselskap osv. er det ikke annet å gjøre enn å glede seg til turen og å håpe at valgene jeg tok var bra. 
Men det er mange små detaljene som gjør ferien enklere, og disse kan jeg forberede hjemme. 
For en stund siden kom jeg over  denne praktiske sammenleggbare føhneren: 

Hvis man ikke vet om det er føhner på rommet på hotellet man skal til, og er avhengig av føhner, kan denne lille sammenleggbare spare en for ergrelser. Posen måler kun 17x9x8 cm... Føhneren er på hele 1100 watt og fungerer greit. 
Sjampoflasker og andre flasker med flytende innhold pakker jeg alltid inn hver for seg i tette plastikkposer. Det skal nemlig ikke så mye til før det går hull på slike flasker, og å komme til bestemmelsesstedet og oppdage at tannbørsten er full av sjampo eller solkrem gjør ikke spesiell lykke. . . 
Bruker du eller noen i familien resept-belagte medisiner, så ha dem alltid i hånd-bagasjen. Skulle kofferten komme  på avveie, går det i hvert fall ikke på helsa løs : -)
Våtservietter er det ikke bare barn som trenger! Putt en pakke i hånd-bagasjen for jeg kan garantere deg at du får bruk for dem.
Kaffe. . . . jeg er av dem som helst ikke vil gå glipp av kaffekoppen min om morgenen. Jeg reiser ofte til Hellas og der får man som regel kjøpt Nescafè og gresk kaffe. Og jeg beklager å måtte si det; men ingen av delene smaker videre godt . . . . Hvis man finner kjente kaffemerker som Evergood for eksempel, er det gjerne i turistbutikkene knyttet til hotellene og er svin-dyrt! Jeg tar derfor alltid med et par poser kaffe og tilhørende kaffe-filter. Har jeg det, kan jeg alltid få laget meg kaffe på en eller annen måte. 
Mange steder har de vannkoker på hotellrommene, i hvert fall  pleier det å være standard på leilighetshoteller. Og hva er vel bedre enn å sitte på balkongen om morgenen med en god kopp kaffe og se utover speilblankt blått hav. . . .  Kalimera !
Hvor et telefon-laderen? I rotet mitt i vesken eller ryggsekken, var det alltid vanskelig å finne den ledningen jeg trengte når jeg trengte den. Helt til jeg kom på idèen om å lage noen små poser: 

Nå har viktige ting fått hver sin pose; telefon-lader, kamera-lader, pynte-stæsj (ekte smykker får ikke lov å bli med på tur) og ikke minst skoene har fått sin egen pose.  
Mange har sikkert lest mye om å pakke rasjonelt for reisen. Det har jeg ikke tenkt å si noe om, for det er helt individuelt hva man ønsker å ha med seg på tur. Men jeg for min del passer på å ha en koffert som ikke er for stor og uhåndterlig: 

Jeg har investert i en solid stoffkoffert som veier rundt 3kilo. Den rommer 64 liter og bør være mere enn stor nok for en ukes tur. Denne skal jeg klare å løfte selv om den er full . . . .  
Har dere noen gode råd og tips som dere bruker å følge når dere skal ut å reise? Vil dere dele dem med meg, blir jeg glad ! 

God tur!

Lindos - en av Rhodos` perler

Lindos er det stedet som gjorde aller mest inntrykk på meg første gangen jeg besøkte Rhodos i 1976. Lindos ligger på østkysten av øya, ca. 55 kilometer fra Rhodos by. Byen blir ofte kalt "den hvite by", og det er ikke uten grunn: 

Det er ca. 4000 fastboende i byen. 
Lindos er både en by og et arkeologisk område. Byen ligger i en stor bukt og vender mot fiskeværet og det lille feriestedet Haraki.
Glimt fra byen:

Legg merke til borden på trappetrinnet. Den er laget av små runde stener i grått og svart som er satt sammen tett i tett. Dette finner man mange steder på øya, i mange flotte mønster.

Min fasenasjon for dører fikk ny næring her . . . 

Byen gir assosiasjoner til Thorbjørn Egners Kardemomme by. . . 

Taxi, taxi ! !

Jeg kan ikke annet enn å finne ro og harmoni i en slik by . . . 

På vei opp mot Akropolis, ser man bukten nedenfor med stranden  og båtene lenger ute. 

En utrolig vakker utsikt . . . 

De som synes det er tungt å gå helt opp kan ta turen på eselryggen

For å komme opp på platået, går man opp trappen langs skråveggen (skjult av muren) og inn den buede åpningen ca. midt på bildet. 

Lindos Akropolis ble dominert av det massive tempelet Athena Lindia, som nådde sin endelige form ca. 300 f. Kr. I hellenistisk og romersk tid vokste Akropolis gradvis ettersom flere bygninger ble lagt til. 

Søylene ble satt sammen av flere deler. 

Deler av tempelsøylene er bygd opp i nyere tid for å vise hvordan det opprinnelig var

I tidlig middelalder var ikke lenger bygningene i bruk, og i det 14. århundre ble de delvis erstattet av massive festningbygg satt opp av St. Johns riddere for å forsvare øya mot ottomanene. Fra toppen av Akropolis kunne man se langt både sør- og østover og oppdage fiendtlige skip tidlig. 
I dag strømmer turistene til for å se denne vakre plassen. Selv har jeg besøkt øya tre ganger, og jeg har besøkt Lindos hver gang. Sommeren 2011 hadde de bygd opp igjen flere av søylene som ikke var der forrige gang jeg var der, og det var interessant å se forandringen. Jeg kunne lettere forestille meg hvordan det hadde vært, denne gangen. 
Så til dere som skal til Rhodos; om dere skal på èn utflukt under oppholdet, så velg Lindos ! Jeg kan nesten garantere dere at dere vil få en fantastisk  opplevelse : -)

35 år siden første gang.....

Da vi var på Rhodos sommeren 2011, hadde jeg et aldri så lite "jubileum". Etter litt telling på kule-ramma kom jeg til at det var 35 år siden første gangen jeg besøkte øya. Det var i 1976, en tid da det ikke var så vanlig å reise sydover. Og hvis man reiste, var det gjerne til Mallorca eller Kanariøyene.
Dette var min første tur lenger enn til Töcksfors i Sverige, min første tur med fly og min første smak av Hellas. Jeg husker ennå mange detaljer fra turen; stedene vi besøkte og menneskene vi møtte. 
F.eks. gartneren på hotellet vårt som kom med en gråpapir-pose med frisk frukt til oss hver dag; frukt jeg aldri hadde hørt om en gang, og langt mindre smakt før.... vannmelon og friske aprikos. Så godt det smakte alt sammen : -)
For ikke å snakke om synet av de små tre-hjuls-lastebilene som kom kjørende fra fjellene med lasteplanene fulle av druer. Det var en opplevelse for meg å se, jeg som ikke hadde sett andre druer enn de som lå i kasser i kolonialbutikken hjemme i Norge.
Den snille gullsmeden som kjørte mange kilometer på sin gamle moped ut til hotellet vårt, for å levere et smykke til meg : -) 
Alle de vennlige, ærlige menneskene har satt spor i meg. Jeg er forelsket i det greske folket, lynnet deres og vennligheten  jeg møter. Om jeg reiser til en liten øy, eller til en "turist-maskin" er det ikke de fine hotellene eller de glansede menyene som gjør inntrykk på meg. Det er menneskene jeg møter. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har vært i Hellas, og jeg reiser stadig tilbake til en av de greske perlene. 

Dette er en koselig dame vi fikk gleden av å bli litt kjent med i fjor sommer. Dette er dama som virkelig ruvet med sine 140 cm over bakken. En fantastisk gammel dame med et hjerte av gull. Vi ble invitert på gresk kaffe i skyggen utenfor butikken hennes, og fikk en god samtale om livet i sin alminnelighet, om den vanskelige økonomiske situasjonen Hellas er i, og hvordan den påvirker grekerne i hverdagen. Det er ikke bare jeg som turist som merker at prisnivået har steget betraktelig i landet. 

Her kjøpte Frøken Snupp grillet maiskolbe nesten hver kveld..... Det var tydelig en familiebedrift, og servicen var upåklagelig : -)

I nærheten av hotellet vårt var det en pizza-kiosk som hadde "de ringer - vi bringer"-service, og transportmiddelet sto alltid utenfor bedriften; Det hører med til historien at de hadde veldig god pizza . . . . 
Når jeg sitter her om mimrer, gleder jeg meg allerede til neste reise. . . .

Se så fin!

Jeg er så heldig å ha to Frøken Snupp. Snupp som er min datter og Snupp 2 som er min "ekstra-datter" og som også kaller meg mamma. Snupp 2 er superflink til å bake, og hun lager de mest kreative kakene jeg vet om. Nå i påsken lagde hun denne uglekaken: 

Det er en sjokoladekake inni og trekket utenpå er av marsipan. 

Antar at den smakte godt!